Før jul snakket jeg med bestemoren min og vi endte, som så ofte før, inn på bøker. Jeg fortalte henne at jeg hadde lyst på en god kjærlighetsroman, som jeg kunne kose meg med i juledagene. Bestemor fortalte meg at da hun var ung leste alle “Tatt av vinden” og så løp de på kino for å se tidenes kjærlighetshistorie på det hvite lerret.
Jeg var ikke helt med på at dette var noe for meg, men tanken slapp ikke. Dermed skaffet jeg meg boken og forsvant inn i en helt annen verden.
Romanen ble skrevet av Margareth Mitchell. Det tok henne faktisk hele 10 år å få den ferdig. Året er 1861. Det er borgerkrig og den bortskjemte, ufordragelige Scarlet O’Hara bor på en bomullsplantasje med familien sin. Den vakre damen er vant til å få viljen sin i ett og alt, men da nabogutten skal gifte seg med en annen, går ikke alt slik Scarlet ønsker. Vi er får så bli kjent med borgerkrigens ødeleggelser, avskaffelsen av slaveriet og Scarlets vei til å bli en egenrådig, selvhjulpen kvinne. Ikke minst får vi ta del i det ganske turbulente forholdet mellom henne og Rhett Butler.
Boken er en gedigen murstein og avsluttes med det som er kåret til tidenes filmreplikk. Rhett forlater nemlig Scarlet med ordene: “Frankly, my dear, I don’t give a damn”.
Her er er det kjærlighet, krangling og masse historie. Tok tid å lese, men absolutt vel verdt det. Så at filmen som kom i 1939 vant hele 8 Oscar. Er fryktelig usikker på om jeg skal de den eller la vær…
beas bibliotek 